INVITASJON
Herved inviteres det til sommerutstillingen
DET MYTISKE TELEMARK
på Grimdalstunet i vakre Vest-Telemark.
 |
| "Byste av mor" av Anne Grimdalen |
 |
| "Filosofibjørnen" av Anne Grimdalen |
 |
| Anne Grimdalen ved sitt store rytterrelieffet av Harald Hardråde for Oslo rådhus |
 |
| "Lekende bjørnunger" av Anne Grimdalen |
 |
| Landstad-monumentet ved Seljord kirke av Anne Grimdalen |
Anne Marie Grimdalen ble født i 1899 på Grimdalen, en fjellgård på Skafså i Telemark. Hun var en av våre største norske billedhuggere. I 1922 reiste hun til Oslo for å søke seg inn på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole. Her studerte hun fra 1923 til 1926. I tiden 1927 til 29 var hun elev av Einar Utzon-Frank i København.
I 1927 fikk hun et arbeid antatt på Vårutstillingen, det var Gaupe, som ble kjøpt av Otto Valstad fra Asker etter at hennes inspirator Henrik Sørensen hadde gjort ham oppmerksom på skulpturen. Valstad gav henne også den første bestilling, To lekende bjørneunger. Som kunstnere flest hadde hun i perioder dårlig råd, og i en periode først på 30-tallet fikk hun bo hos Valstad, som også senere kjøpte flere arbeider av henne.
Fra 1928 ble hun også antatt på Høstutstillingen. Ti år senere vant hun konkurransen om utsmykkingen av Oslo Rådhus. Arbeidene til dette ble først ferdig etter krigen.
Hele livet var Anne Grimdalen opptatt av å lære. Hun dro på studiereiser til Danmark, Tyskland, Italia, Hellas, Frankrike, England og Spania og deltok på Verdensutstillingen i Paris i 1937. Allerede i 1940 hadde hun en retrospektiv utstilling i Nasjonalgalleriet. Hun fikk Statens kunstnerlønn fra 1959.
Hun laget særlig dyreskulpturer, mest i granitt, i en stramt forenklet stil, men ofte morsomme uttrykk bygd på intimt naturstudium: Gaupe (1928), Bjørn (1933). Til vestfasaden av Oslo rådhus utførte hun 1938–50 det veldige rytterrelieffet av Harald Hardråde, Tømmerfløtere og Dyrefontenen, og 1951 det vakre Landstad-monumentet ved Seljord kirke. Hun skapte også gode barnefigurer og portrettbyster, bl.a. en gripende skildring av sin mor (1934). Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet eier Jenta på hesten (bronse, 1931).
I senere år utførte hun flere monumenter: Anders Hovden på Ørsta (1958), Audun Hugleiksson Hestakorn i Jølster (1959) og riksmonumentet over Håkon den gode på Fitjar (1961).
I “Slik var det” (1973–74) skildret hun selv sitt liv.
Grimdalen-museum og tun ble i 1973 åpnet på hennes fødested Grimdalen i Skafså. Der - på veien mellom Dalen og Setesdal, kan du oppleve en permanent utstilling over Anne Grimdalens kunst, galleri i underetasjen for gjesteutstillere og Karl Erik Harrs Draumkvedeskildring.
Velkommen til Grimdalstunet; se utstillingene, opplev Anne Grimdalsens hjem, museum - og skulpturpark - nyt stedets mat eller ta en kaffe i solsiden.
Grimdalstunet har åpent fra 1. juni til 1. sept. og er godt besøkt.
Grimdalstunet
Fjellgården Grimdalen ligger 630 m.o.h. og er ikke et vanlig museum, som samler gjenstander. På Grimdastunet tar de vare på den gamle fjellgården med 10 hus og gårdskvern. Det eldste huset er fra seinmiddelalder og det yngste oppsatt i 1850. Det unike med Grimdalstunet er at ingen av bygningane på gården er tilflyttet fra andre stader. Alt er grodd opp etter trang. Garden, tunet og bygningane er således autentiske.
Tunet er særdeles triveleg og har flere gode sitteplasser. Om sommeren er det to geiter og høner ved tunet. Mange fine stier byr på rikelig anledning for utflukter og vakre naturopplevelser.
Grimdalstunet ligger ca 9 km fra Dalen ved riksveg 45. Riksveg 45 går fra Dalen – forbi Grimdalstunet og over til Setesdal. Det er en del av Suleskarsvegen over til Stavanger.
Kilder: Grimdalstunet.no, Store Norske leksikon og Wikipedia.
DET MYSTISKE TELEMARK
Jonny Andvik tar oss med inn i mytenes verden. Gjennom hans bilder kan du oppleve skikkelser som Førnesbrunen, Huldra, Nøkken, Fossegrimen og Nissen. La deg bli tiltrukket av Huldras flørt, trollbinde av Nøkken og bli forundre over Nissens mystikk.
VELKOMMEN TIL GRIMDALSTUNET
OG EN MYTISK OPPLEVELSE!
 |
| Fossegrimen av Jonny Andvik |
 |
| Detalje av Fossegrimen |
 |
| Nøkken |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar