JONNY ANDVIK
MALERIER OG TEGNINGER
Gruppe 9, Brevik
21. okt. - 4. nov. 2012
 |
| Rigmor Florell åpner utstillingen flankert av Thore Sveberg til venstre. |
 |
| Anders Lunde og Jonny Andvik etter åpningsermonien. |
 |
| Anders Lunde og Jonny Andvik. |
 |
| Utstillingsåpningen ble en hyggelig afære for alle. |
Jonny Andviks åpningsord kl. 13.00 21. oktober 2012:
Takk til Gruppe 9 som igjen ønsker å stille ut mine bilder.
Her er det tydligvis mange som liker en god historie, fortalt gjennom penselstrøk og farger: Flott å se at så mange kunne ta turen - dere er velkommen!
"Det sies at man skal lide for skjønnheten, så gjelder også for maleriet. Ingen komfortabel innedørs fotoavmaling finner du i mine bilder - mitt arbeid består av førsthånds kunnskap om det som naturen byr på. Med det blotte øye oppnår maleriet sann skjønnhet, fordi det er sett med øynene og følt med hjertet."
Det kan ha sin pris å male ute - det kan være hardt og krever en sta tålmodighet å trosse vær og vind dag etter dag, men mest av alt er det givende å se resultatene ettersom de oppstår på lerretet.
Jeg leter etter historiene når jeg er ute å maler: Det autentiske landskap og folk. Skjebner som gir farge til maleriet og berører våre hjerter.
Under en høy sol oppdaget jeg “Fiskerens havn”. Fritz ønsket meg velkommen – brunbarket, med blå gnistrende øyne, og en rause neve. Han og Eva bor på “Blås bort” - to ungdommer på 93 og 82 år, som sammen har bygget et billedskjønt sted ytterst mot havet på Skåtøy. De har naust, åker og kjøkkenhager, tun og hus. Nesten som en Edens hage i en natur av skjønn karakter. Jeg har arbeidet på stedet i en lengre periode og fikk kjenne på stedets sjel. Dette vil dere få se resultatet av innenfor disse veggene.
Da vil jeg overlate ordet til min gode fetter Anders Lunde, som skal åpne utstillingen min - jeg er stolt over å si at Anders er på vei mot stjernene som den briljante forfatteren han er - tusen hjertelig takk for at du vil si noen ord!
Ordet er ditt!
Kjære Jonny,
Kjære alle sammen,
Da du, Jonny, spurte om jeg ville holde åpningstalen for din nye utstilling på Gruppe 9 her i Brevik, var det med en blanding av glede og ydmykhet jeg mottok den hyggelige invitasjonen. Glede fordi du er en stor inspirasjonskilde og en eksepsjonell dyktig maler. Ydmykhet fordi det var nettopp jeg som skulle få tildelt den æren det er å åpne utstillingen din. Jeg har fulgt med på arbeidene dine i mange år, og jeg har vært så privilegert å få oppleve både atelièret ditt på Hovenga og noen av dine tidligere utstillinger. I tillegg pryder fire av bildene dine stua vår hjemme på Gimsøy.
Etter mitt skjønn har du utviklet deg til å bli en komplett kunstner. Du har stor integritet overfor det arbeidet du utfører. Du er ikke redd for å gå egne veier, og du behersker malerkunsten med dyp respekt og en beundringsverdig selvfølgelighet. Alle bildene dine – seg være tegninger eller malerier – innehar en spesiell og særskilt stemning og troverdighet. Tilskueren suges inn i dem, akkurat som man suges inn i en god bok. Som i to av mine absolutte favoritter: ”The end of summer”, der det stemningsfulle motivet av de badende jentene på brygga, med sitt fantastiske spill av lys, farger og bevegelser, alltid får meg til å stoppe opp og bli værende i bildet mye lenger enn det jeg i utgangspunktet hadde tenkt å være. Eller som i ”Fossegrimen”, der man formelig kan kjenne elvas voldsomme brus og raseri på kroppen, samtidig som Grimens heftige toner gjaller mellom de glatte, stupbratte fjellveggene. Det har nok vært en lang og hard vei å gå for å oppnå dette kvalitetsnivået. Fra dine aller første tegnestreker hjemme på gutterommet til din første soloutstilling på Galleri Jensen i Haugesund i 1987, og til å stille ut i storbyer som London, Seattle, Stockholm, Göteborg, München og Oslo, for å nevne noen. Fra å beundre malere som Titian, Rembrandt, Hertervig og Kittelsen, til å bli en som andre beundrer og lar seg inspirere av. Når jeg leser cv-en din eller ser maleriene og tegningene dine av i dag, er jeg overbevist om at det har vært og fremdeles er en fin reise.
En av de tingene som gjør deg til en så komplett kunstner, og en av de fremste figurative malerne i din generasjon i Skandinavia, er den allsidigheten bildene dine innehar. Ikke bare maler du landskapsmalerier med dybde og nærhet, men du tar også i bruk blant annet folkesagn, mytologi, historie og menneskers hverdag og fysiognomi på en svært fascinerende måte. I din siste bokutgivelse, ”Med Telemark som atelièr” fra 2011, skriver du følgende: ”For å finne de gode motivene, må øynene brukes. Ikke kamera!” Og det er nettopp denne drivkraften og ønsket om å bli kjent med de stedene og menneskene du gjenskaper og tolker, som jeg mener gir bildene dine det ekstra løftet som kreves for å bli tidløse og gode kunstverk. Akkurat som forfatteren, må også maleren kjenne på kroppen det han skaper og dermed videreformidle noe sant og viktig både for kunstneren selv og mottakeren.
Dette bringer meg over på dagens utstilling, som har fått tittelen ”JONNY ANDVIK – MALERIER OG TEGNINGER”. Her vil publikum blir introdusert for malerier fra Skåtøy, Jomfruland og andre steder i Telemark, og atelièrarbeider av modeller og landskaper. Arbeidene som blir presentert her i dag og fram til 4.november, er såkalte friluftsmalerier, eller ”Plein Air”-malerier, som betyr enten ”kjølig luft” eller ”i kasjotten”. Denne betegnelsen beskriver en metode der kunstneren maler utendørs og er i direkte kontakt med naturen, i motsetning til studio- eller atelièrmaleri, der den skapende videreutvikler skisser eller fotografier gjort på stedet. Til alle tider har kunstnere tegnet og malt utendørs når det falt seg slik, men det var først på midten av 1800-tallet at det ble viktig for kunstnerne å bruke det naturlige lyset og fargepåvirkningene som disse friluftsmetodene bød på. For meg som tilskuer, framstår denne arbeidsformen som mer ekte og oppofrende og langt mer krevende enn å male innendørs på et atelier etter en skisse eller et fotografi, selv om også dette utvilsomt fordrer sitt talent og sin tålmodighetsprøve. Men det er jo også slik jeg kjenner deg som kunstner, Jonny. Du gir alt, du er oppriktig interessert i mennesker, natur og historie, og jeg kan lett forstille meg at du har en urokkelig ambisjon om å hele tiden strekke deg etter nye motiver og utviklingsmuligheter.
Avslutningsvis vil jeg påpeke at det kanskje likevel ikke er tilfeldig at du valgte en forfatter til å foreta åpningen av din nye utstilling. Når jeg søker opp bildene dine på internett eller sitter og blar i dine to bokutgivelser ”Andvik maler Jomfruland” og ”Med Telemark som atelièr”, så er det ikke bare stemningene og fargene, motivene, utførelsen og troverdigheten som slår meg, men også historiene som ligger forankret i maleriene og tegningene dine. Jeg blir fort nysgjerrig på jenta i maleriet ”Tro og tvil” fra 1999, hva hun har opplevd, hvor hun er på vei, om tankene og følelsene hennes. Jeg kan sitte hjemme i sofaen og kikke opp på ”Idyll” fra 2004, og stadig vekk kan nye innfallsvinkler dukke opp, som at mannen på maleriet kanskje er i ferd med å forlate sin elskede, og at det er dette som er idyllen for ham; å slukke et forhold og gå nye veier. Eller kanskje vender han tvert imot hjem fra et lengre opphold langt unna sin kjære, hvor han kler av seg og kryper opp i sengen ved siden av henne. Det er dette jeg tenker på, det ubesvarte ved bildene dine. Nettopp det at historiene ofte er åpne og flertydige, skaper en spenning og gjør at en aldri blir lei av å se på dem og drømme seg vekk i dem. For det er jo med maleriet som det er med litteraturen – man skal alltid holde noe igjen og ikke besvare alt. Dette behersker du til fingerspissene, Jonny. Du er ikke bare en dyktig maler, du er også en dyktig forteller.
Med disse ordene kan undertegnede med stor glede og ydmykhet erklære utstillingen for åpnet. Jeg ønsker alle en riktig god fornøyelse!
Anders Lunde, forfatter og åpningstaler på utstillingen JONNY ANDVIK MALERIER OG TEGNINGER 21. okt. - 4. nov. 2012
